Keramisk grill

Å lage mat i en ovn av brent leire er ikke nytt. Mennesker har brukt utendørs leirovner i årtusener, og gjør det fortsatt — tandoor-ovnen i indisk og sentralasiatisk matlaging er det samme prinsippet, og den japanske mushikamado er en nær slektning. Det som skjedde på 1970-tallet var at amerikanske grillentusiaster kombinerte den formen med utstyret man forventer av en grill: rist, spjeld, termometer og hengslet lokk.

Det er derfor en keramisk grill oppfører seg mer som en ovn enn som en grill. Varmen kommer ikke bare nedenfra, slik den gjør i en kulegrill, men stråler fra veggene rundt maten. Det er den forskjellen du betaler for.

Keramikk lagrer mye varme og gir den fra seg sakte. Praktisk betyr det tre ting. Grillen bruker mindre kull enn volumet skulle tilsi, fordi lite varme forsvinner ut gjennom veggene. Den holder temperaturen når du åpner lokket, i stedet for å falle som en stein. Og den lar seg holde på en gitt temperatur i mange timer med minimal justering — det finnes folk som griller over et døgn i strekk på en stor kamado.

Den andre halvdelen er at den blir svært varm. Tar du ut grillristen og setter inn en pizzastein, har du en vedfyrt ovn som klarer godt over 300 °C. Brød, pizza og tandoori-retter er ikke pynt på salgsbrosjyren — det er ting grillen faktisk gjør bedre enn ovnen din inne.

Baksiden: den bruker lengre tid på å bli varm, og den er treg å regulere ned igjen. Har du fyrt opp til 300 °C og ombestemmer deg, må du vente. Keramikk gir deg stabilitet, ikke fleksibilitet.

I praksis, ja. «Kamado» er den japanske formen — eggformet, med tykke keramiske vegger — og alle keramiske griller som selges i Norge er kamadoer. Noen produsenter bruker det ene ordet, noen det andre, og et søk på «keramisk grill» gir deg kamadoer uansett.

Vi holder begge sidene i gang fordi folk søker på begge ordene, og fordi de leter etter litt ulike ting: den som søker «keramisk grill» spør oftest hva materialet gjør, mens den som søker «kamado» som regel har bestemt seg og leter etter størrelse og modell. Produktene er de samme, og vurderingen vår av dem er den samme.

Det avhenger helt av hvordan du griller. Skal du ha pølser og burgere på en fredag, gjør keramikken ingenting for deg som en kulegrill til en femtedel av prisen ikke gjør bedre — den bruker lengre tid på å bli klar, og du får mindre grillflate per krone.

Skal du derimot holde 110 °C i tolv timer uten å passe på, eller steke pizza på 350 °C, er det her forskjellen ligger. Kjøp keramikk for stabiliteten, ikke for grillingen.

Og de er ikke lenger bare dyre. Det finnes keramiske griller i flere prisklasser, og keramikken i seg selv gjør omtrent samme jobb uansett merke — varmelagring er fysikk. Det du betaler ekstra for hos de etablerte er pakninger, beslag, termometer og at det finnes reservedeler om ti år.