Grillforkle

Et grillforkle skal tåle to ting forkleet fra kjøkkenskuffen ikke tåler: gnister og varmt fett. Bomull tar hull av en gnist og suger til seg fett som ikke går ut igjen i vask. Det er ikke farlig, men forkleet er ødelagt etter én sesong.

Tenk på det som et verktøy snarere enn et plagg. For den som griller er forkleet det samme som verktøybeltet er for snekkeren: det beskytter, og det holder det du trenger innen rekkevidde.

Skinn er det som varer. Det tåler en gnist uten å få hull, det tåler fett, og det blir penere med årene i stedet for styggere. Det er tyngre å ha på, det tåler ikke vaskemaskin, og det koster mest — men et skinnforkle er noe du kjøper én gang.

Kraftig canvas eller vokset bomull er mellomtingen: rimeligere, lettere, lettere å vaske, og godt nok til vanlig grilling. Det tåler ikke gnister like godt som skinn, men det tar det meste.

Tynn bomull hører ikke hjemme ved en kullgrill i det hele tatt. Den suger fett, tar fyr lettere enn folk tror, og gir ingen beskyttelse mot strålevarmen fra glørne.

Se etter kryssende stropper over ryggen framfor en enkel nakkestropp — vekten fordeles, og du får ikke vondt i nakken av et tungt skinnforkle. Stroppene bør kunne justeres, og de bør kunne festes med én hånd.

Lommer er mer nyttige enn de høres ut: et sted til klypa, et sted til termometeret, og en løkke til kluten. Og forkleet bør gå langt nok ned til å dekke lårene — det er der fettet spruter når du legger noe på en varm rist.