Grilltenner

En skorstenstenner er et metallrør med hull i bunnen og et håndtak på siden. Du fyller kull i toppen, legger opptenningsbriketter eller sammenkrøllet avispapir i kammeret under, og tenner på. Røret gjør resten: den varme luften stiger, trekker kald luft inn nedenfra, og du får en skorsteinseffekt som får hele kullaget til å ta fyr jevnt.

Det tar rundt et kvarter. Når kullet øverst har fått et grått askelag, tømmer du hele røret ut i grillen og fordeler det. Ingen tennvæske, ingen smak av parafin i maten, og ingen kull som brenner i midten mens kantene ligger kalde.

Se etter to ting: nok volum til å fylle grillen din i én omgang, og et skikkelig håndtak. Røret blir glovarmt, og et håndtak i bar metall er et dårlig sted å spare penger. En varmehanske hører med uansett hvor godt håndtaket er.

Den elektriske tenneren er et varmeelement du stikker ned i kullet. Den bruker fem–ti minutter, lager ingen flamme, og krever ingen ved eller papir. På en balkong der åpen flamme er upopulær, eller i vind der papir ikke vil ta fyr, er den klart enklest.

Ulempen er strøm: du trenger en stikkontakt i nærheten, og det utelukker den på hytta og på tur. Den tåler heller ikke å bli liggende i regn.

Tennvæske fordamper ikke fullstendig før kullet er varmt, og resten legger seg i maten. Det er den kjemiske ettersmaken folk forbinder med «grillsmak» uten å vite hvor den kommer fra — og den forsvinner første gang du bytter metode.

Det er også et sikkerhetsspørsmål. Etterfylling på glør som allerede brenner er den vanligste årsaken til grillrelaterte brannskader. En skorstenstenner koster et par hundrelapper og fjerner problemet helt.